NCCK - RAS

Revisjon av RAS, ny avl strategi.

Tidligere RAS bygger på helseundersøkelse gjennomført i 2005, vedtatt i 2013 og var gyldig til 2019. I 2020 tok styret initiativ til å gjennomføre en ny helseundersøkelse, nå gjennomført av Veterinærhøyskolen.

Det er nå på høy tid at ny RAS blir revidert og vedtatt for nye 5 år. Det aktualiserer seg enda mer med bakgrunn i Mattilsynet «Forskrift om avl av hund». I denne forskriften stiller Mattilsynet følgende krav til raseklubbene:

Krav til avlsorganisasjoner og raseklubber

etablering og drift av avlsprogram for oppdrettere
avlsprogrammenes krav til oppdretterne
sanksjoner mot oppdrettere som bryter avlsprogrammet

RAS

Innledning

CHOW CHOW'EN ER ET MESTEVERK AV SKJØNNHET OG BALANSE!

En typisk maskulin og sunn norsk Chow Chow Hannhund, uten overdrivelser av noen art. Det er slik vi ønsker å se rasen vår også i fremtiden.

En meget gammel kinesisk spisshund.

Eneste rase med definert krav i standarden om blåfarget tunge.

Opprinnelig asiat, naturalisert engelskmann, men fra 2012 med Kina både som opprinnelsesland og hjemland.

Egenrådig rase, slett ingen enmannshund, men ei heller noen allemannshund!

Generelt

Opprinnelse

Rasens historie; bakgrunn og utvikling

Det finnes flere teorier om Chow Chow'ens opprinnelse. Noen «forskere» mener at Chow Chow'en kan spore sine aner til Mioceneperioden (ca. 50 millioner år tilbake), til en liten bjørneart med blåsort tunge.

Historie

RAS for Chow Chow

sibirsk samojedhund? Kanskje er det tvert om slik at Chow Chow-lignende hunder fra ishavskanten er stamfar til de fleste av de spisshunder vi kjenner i dag? Det er arkeologisk kjent at en kortsnutet, bredbrystet hund fantes i den sibirske bronsealder. Denne ble etter hvert domestisert og finnes meget senere i bl.a. Tibet. Dyrene var kraftige, fryktinngytende og beskrives som løvelignende med en hunds hode. En keramisk figur fra Han-dynastiet (206 t. Kr. til 220 e. Kr.) viser utpreget likhet med utseendet til vår Chow Chow av idag: Kraftig hode, rette bakben, høyt ansatt hale, løve-lignende kompakt utseende. Slike figurer er ofte vanlige i par og kalles Foo-hunder.

Første gang vi hører beskrevet en hund som kan være Chow Chow, er i England i 1785. Datidens Chow Chow var høyst sannsynlig smuglet ut av Kina eller Tibet ettersom de ble regnet som hellige og ikke kunne eies av andre enn klostre og rike mandariner. Mange tror at rasen vår ble spist i Kina ettersom det også finnes en matrett som heter chow chow. Dette stemmer ikke. Våre Chow Chow er alle etterkommere etter klostrene og mandarinenes stolte og eksklusive hunder. Interessen for Chow Chow i Europa begynte for alvor etter 1850 med flere importer til England. Rasen var heldig, hva de rike og adelige kjøperne ikke selv visste om hundeoppdrett, hadde de råd til å betale andre for å vite. Slik fikk Chow Chow en "flying start" i England. Den første utstilte Chow Chow var Chinese Puzzle. Hun ble utstilt i 1880 i Crystal Palace. I 1895 ble verdens første raseklubb for Chow Chow stiftet, "The Chow Chow Club" i England. Rasens standard ble utformet i England etter en Chow Chow ved navn Ch Chow VIII, en hann med flott rødfarge, men med et heller heftig temperament. FCI har fra starten omtalt Kina som opprinnelsesland og England som rasens hjemland. I 2012 overlot FCI også ansvaret for Chow Chow standarden til Kina som nå også er satt som rasens hjemland.

Rasens populasjon

I dag importeres det Chow Chow til Norge vesentlig fra Øst Europa. Interessen for rasen varierer her i Norge, i de siste årene har interessen økt. I flere år har det vært mangel på valper. Det er nå flere aktive oppdrettere i Norge. Det registreres i dag ikke mer enn rundt 90 valper i året, i all hovedsak er dette norsk oppdrettede valper. I 2016 ble det registrert 33 chow chower, i 2019 og 2020 var det registrert 90 og 93 individer. I tiden med pandemi har importen avtatt betydelig. I de siste 8 årene er det registrert 473 chow chower. Rasen er en liten/middel stor rase sett i forhold til antall registrerte dyr.

Bruk av avlsdyr

Avl og utvikling av chow chow skal baseres på langsiktige mål og sunne prinsipper slik at avlen fremmer god helse, godt temperament og rasetypiske bruksegenskaper.

Grunnreglene for avl er de som til en hver tid er Norsk Kennel Klubs

etiske grunnregler for avl og oppdrett. I tillegg de prioriteringer denne rasespesifikke RAS prioriterer. Det advares mot ukritisk import av chow chower.

Krav til oppdrettere:

Dersom oppdrettere skal stå på NCCKs kennel liste og ønsker å profilere sin avl (kennel) på klubbens hjemmeside/Facebook side plikter de å:

Følge NKKs etiske retningslinjer for hundeavl og Mattilsynets «Forskrift om avl av hund»
Delta i avlsprogram for oppdrettere dersom det gjennomføres av NKK eller NCCK i oppdretters geografiske område.
Ha skriftlig salgskontakt som er i samsvar med kravene i kjøpsloven. Kontrakten skal valpekjøper få se før hun/han bestemmer seg for kjøp av valp.

Helse

Veterinærhøyskolen skriver at det er en meget god svarprosent på helseundersøkelsen. De vurderinger de har gjort har den beste faglige kvalitet en i Norge kan framskaffe. Vi vil derfor kunne støtte oss på de konklusjoner de har gjort.

74% av de som svarte på helseundersøkelsen er godt eller meget godt fornøyd med helsen. Det betyr at rasen ikke er i en krise med hensyn på rasens helse, men allikevel må en i avls arbeidet ta hensyn til de utfordringer raden har.

47% responderte på at hunden har hatt «problemer med hud/pels/øre». Dette resultatet er ikke overraskende for oss som har hatt chow chow. Pelsen til chow chow er svært tett, spesielt i overgang fra valpepels til voksen pels. Pelsen er da vanskelig å gre og derigjennom å holde den luftig. Mange har opplevd våteksem i denne perioden. Det vil alltid være bakterier i pelsen, dersom pelsen blir fuktig vil bakterier, fuktighet og varme fra kroppen kunne utvikle våteksem. Noen chow chow eiere tror at kløe i pelsen skyldes foret. Det foreligger en undersøkelse som kan tyde på at chow chow kan reagere allergisk på kylling protein. Det finnes knapt et tørrfor som ikke inneholder kylling. Ved å sette seg grundig inn i ser en at spesialfor for pelsproblem solgt av dyrleger nødvendigvis ikke er bedre enn annet kvalitetsfor.Det finnes i dag en god del frossent for som ikke inneholder konserveringsmidler, mange melder tilbake at det har redusert

Strategi:

Informer valpekjøper grundig i pelsstell.

Øyesykdommer er rapportert hos 48 hunder (36%).

En del chow chower har rennende øyne. Det skyldes i de aller fleste tilfellene tette tårekanaler. Det er en enkel sak å få spylt opp tårekanalene hos dyrlegen. Dersom eier ikke er nøye med daglig vask av øynene vil det kunne danne seg bakterie- og soppvekst rundt øynene som igjen kan føre til at hunden begynner å knipe med øyelokkene. Dette kan føre til at øyelokkene begynner å rulle seg innover og gi entropion.

Valpene og unghundene kan ha «for mye» hud på skallen. Dette «hudoverskuddet» kan føre til at øvre øyelokk begynner å rulle seg innover og utvikle seg til entropion.

Entropion bør behandles av dyrlege, men det er ikke alltid nødvendig å behandles med operasjon. Det kan i enkelte tilfeller være tilstrekkelig med behandling med salve, i andre tilfeller vil det være tilstrekkelig med å sette et par sting i øyelokket (stramme det opp uten å skjøre i det). I siste tilfelle kan tradisjonell operasjon være nødvendig. Mange dyrleger er dessverre litt for tilbøyelig til å foreskrive operasjon med en gang.

Strategi:

Vi ønsker ikke å utelukke avlsdyr på grunn av øyeproblemer, men alvorligheten av problemet må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Åpenhet om problemet hos egne hunder og en nøye vurdering ved valg av partner bør på lang sikt kunne redusere problemet. Be dommere være nøye med øyenstatus for hunder bedømmes.

For 41 hunder (~19%) oppgis det problemer i ledd/muskel skjelett.

Det blir tatt HD og AD rtg. av relativt få chow chower. På 80-90 tallet var det mer vanlig at det ble tatt rtg av hoftene. Det ser ut til at utbredelsen av høy grad (E) av HD var mindre da. Arvbarheten av HD er lav/middels og er derfor vanskelig å eliminere ved kun bruk av dyr med godt HD resultat, men det bør allikevel vurderes om en skal kreve kjent status på HD og AD. Faren er at en da kan komme i en situasjon der antall avlsdyr blir svært redusert. Dette kan være dyr som har svært gode egenskaper på andre områder, og da kan ensidig fokus på HD og AD gi uheldige konsekvenser.

Korsbåndskaden forekommer hos en del chow chower. Dyrleger er svært tilbøyelig til å anbefale operasjon med en gang en chow chow halter litt. Dersom hunden over en ikke trår ned på foten etter en stund at skaden skjedde må nok operasjon gjennomføres. Dyrleger har en tilbøyelighet til å velge en operasjon som har svært lang rekonvalesens. Belastningen på den andre foten blir da stor som igjen kan føre til korsbåndskade på den også.

Strategi

Dersom % andel på avls dyr økes i 2022 og 2023 innføres krav til kjent HD status på avlsdyr født etter 01.01.2024
Vi ønsker ikke å utelukke avlsdyr på grunn av korsbåndskade. Åpenhet om problemet hos egne hunder og en nøye vurdering ved valg av partner bør på lang sikt kunne redusere problemet.

Pusteproblem

Pusteproblem er ikke i helseundersøkelsen rapportert som et stort problem, men gjennom historien har flere opplevd hunder med pusteproblem. Bl.a kan det komme av så enkelt som følge av fedme og mangel på mosjon. Pusteproblemer hos Chow Chow kan ha mange forskjellige årsaker, men kommer vanligvis fra forlenget bløt gane, trange luftveier eller en kombinasjon av begge. Vanligvis kan man si at rynker er uønsket etter som de samme rynker antakelig også finnes inne i halsen, og at man skal legge merke til om hunden «puster med magen». En hund som må benytte magemusklene for å få luft nok, har et pusteproblem selv om den ikke lager høye snorkelyder. Snorkelyder behøver heller ikke alltid å bety pusteproblemer. Pusteproblemer kan på lengre sikt forårsake hjerteproblemer (hjertesvikt). Generelt skal man være på vakt for enhver lyd som kan tyde på at hunden har pusteproblemer.

Strategi:

Hunder som puster med magen bør ikke brukes i avl.
Be dommere være nøye med å legge merke til at hunden har normal pust når hunden bedømmes.

93% svarte at de er godt eller meget godt fornøyd med hundens generelle atferd. Historisk er chow chow sett på som en hund som er reservert (aggressiv). Det er da svært gledelig at eierne rapporterer at de er godt og meget godt fornøyd med hundens adferd.

Strategi

Tisper som har en overdreven beskyttelsestrang og er alltid er reservert ovenfor fremmede personer bør benyttes med forsiktighet da hun preger valpene mye i løpet av den tiden valpene er sammen med henne.
Hannhunder som har fått anmerkning på agresivitet på utstilling må ikke benyttes i avl.

Rasestandard

Alle dyr som benyttes i avl må ha et minimum av krav i forhold til rasestandarden. Den eneste måten å sjekke det ut er ved å stille ut hunden på utstilling.

Strategi:

Oppnådd minimum premiegrad «Verry good» for minimum to dommere, gjelder for avlshunder født etter 01.01.2021.

Viktige proporsjoner:

Avstanden fra manken til albuen er den samme som avstanden fra albuen til bakken.

Adferd/temperament:

Rolig, vaktsom. Selvsikker, trofast, men reservert.

Snuteparti: Moderat langt, bredt fra øynene til snutespissen. (Ikke spisst som en rev)

Skalle: En Chow Chow skal ikke ha fremtredende rynker i hodet.

Øyne: Mørke, ovale, middels store, stramme øyelokksrender. Hos blå og fawn er farge svarende til pelsen tillatt. Tørre, ikke innrullede nedre øyelokk. Skal aldri nedvurderes bare pga størrelsen.

Ører: Små, tykke, svakt rundet ørespiss. Båret stivt stående, bredt ansatte, rettet framover og mot hverandre som gir hunden dens eiendommelige, typisk morske (scowl) uttrykk. Uttrykket må aldri skyldes løs, rynket hud i hodet.

Hals: Sterk og kraftig, ikke kort, lett nakkebue av tilstrekkelig lengde til å bære hodet stolt over overlinjen. God nakke er svært viktig for å gi hunden dens verdige utseende. Kort og steil overarm er ofte grunnen til at nakken virker kort.

Albue: Midtveis mellom manken og bakken.

Rygg: Kort, rett og sterk.

Lend: Kraftig.

Bryst: Bredt og dypt. Godt hvelvede ribben, men ikke tønneformet. En Chow Chow skal ha forholdsvis langt bryst med godt hvelvede ribben, lenden skal ikke være lengre enn 5 fingres bredde.

Underlår: I profil er poten direkte under hofteleddet. Godt utviklet. Bare lett vinklet. Godt utviklet. Haser: Lavt ansatte, rette fra haseleddet. Må aldri kode over.

Bevegelser: Ganske korte steg, bakbena løftes ikke mye, men ser ut til å gli over bakken, noe som gir en pendelbevegelse sett i profil. Dens karakteristiske korte steg tillater den å bevege seg fritt og utholdende, aldri tungt.

For og bakben beveger seg parallelt og rett fram. Må være i stand til å bevege seg fritt og sundt uten noen tegn på plager.

Hårlag:

Langhåret: Fyldig, rikelig, tett, rett og utstående, men aldri overdrevent lang. Dekkhårene ganske stri i strukturen, underullen myk og ullen. Spesielt tykk rundt nakken, slik at det danner halskrave, og på lårene med fyldige «bukser».

Korthåret: Kort pels, rikelig og tett, rett og utstående, ikke flat eller plysjliknende.

Trimming som endrer silhuetten eller uttrykket skal trekkes i premiering. Unntak er poter, hvor trimming kan tillates. Dette punktet er uhyre viktig – alt for mange av dagens utstilte Chow’er er klippet i fasong, og gir en helt annen silhuett en hunden egentlig har. Bruk hendene godt.

Farge: Ensfarget sort, rød, blå, fawn, krem, hvit. Ofte med sjatteringer, men ikke flekker eller flerfarget. (Undersiden av halen og lårenes bakside har ofte en lysere farge)

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hannhunder: 48 –56 cm

Tisper: 46 –51 cm

Mange Chow’er begynner i dag å bli for små i forhold til standardens krav. Variasjoner utover pluss/minus 2 cm bør resultere i en premiegrads trekk.

Hals: Sterk og kraftig, ikke kort, lett nakkebue av tilstrekkelig lengde til å bære hodet stolt over overlinjen. God nakke er svært viktig for å gi hunden dens verdige utseende.

Overdrevne eksteriørtrekk

For tunge hoder med rynker, dyptliggende øyne , pusteproblemer, er ikke sunde individer og skal trekkes tilsvarende i premieringen. Overdreven skyhet skal ikke premieres, men det er OK å dømme Chow’en på bord dersom eieren ber om det. I mange tilfeller er den med sitt periskopsyn atskillig tryggere på bordet. I USA er Chow Chow en av de få «rampe-hunderasene!

Fargeavl og pigmentering.

Med pigmentering mener vi snute, lepper, gummer og tunge. Det er viktig å bevare rasens karakteristiske pigment, og spesielt den blå fargen på tunga. Bruk av bare røde hunder i mange generasjoner ser også ut til å kunne svekke pigmentet over tid, slik at det er nødvendig å ha enkelte sorte hunder med i stamtavla til avlshundene for å bevare pigmentet.

Vi snakker om at fargene fawn og blå er dilute (utvannede farger). Normalt bør man være forsiktig med å pare sammen disse fargene, ikke bare fordi pigmenteringen vanligvis ikke blir så god, men også fordi dilute farger kan gi pelsproblemer. Dette er problemer som finnes hos flere raser enn vår.

Strategi: Bevare alle fargene og ikke la seg lede av moten til å bruke avlshunder av bare en populær farge. Bevare pigmentet ved å ta hensyn til fargerelatert nedarving av pigment.

Oppsummering

Overordnet mål for rasen:

Målet for oss alle som elsker vår rase må være å bevare rasens unike eksteriør og spesielle mentalitet for fremtiden, men samtidig avle frem en så sunn hund som mulig innenfor standardens ramme. Avlen må tjene formålet med å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen i rasen. Matadoravl og sterk innavl bør unngås.

Plan for videre arbeid i klubben

Arrangere dommerkonferanser.
Få alle klubbens avdelinger aktive igjen.
Få med nye eiere med i klubben og i klubbarbeidet.
Rase og oppdrettermøter i distriktene

Oppsummering Helse- og atferdsundersøkelsen hos Chow Chow gjennomført 2020 av Veterinærhøyskolen ved Frode Ligaas. (Oppsummeringen er gjort av Frode Lingaas, uthevinger av teksten er gjort av styret i NCCK). Hele undersøkelsen finnes på klubbens hjemmeside.

Generell del

I undersøkelsen kom det inn 134 besvarelser. I forhold til de ca 477 Chow Chow som er registrert i NKK 10 årsperioden (2009-2018) utgjør det en «svarprosent» på ca 28%. Dette er en god "svarprosent".
Antall svar 134 (37% hannhunder / 63% tisper).
Ca 10% av hundene er etter «eget oppdrett», mens resten er overtatt ved 8-10 uker eller senere. ca 74% av hundene har vokst opp i husholdninger med flere hunder og ca 60% har vokst opp i familier med barn. Ca 48% av eierne oppgir at de ikke driver med «spesielle aktiviteter», men ca 49% oppgir utstilling.
ca 5 % av hundene var kastrerte, ingen hannhunder og 7 tisper. Det var ikke oppgitt atferdsårsaker for noen tisper, og alle kastrerte tisper oppgir livmorbetennelse som årsak.
Det er spesifisert dødsårsaker på 18 hunder. Ledd/skjelettsykdommer er den vanligste oppgitte dødsårsaken på disse 18 hundene.
Eierne er meget positive til å delta med ytterligere spørsmål og med DNA-prøver for å støtte forskningen på utfordringer i rasen.

Helse

133 svarte på spørsmålet om hundens generelle helse. 74% av eierne var godt eller meget godt fornøyd med hundens helse, mens 22% vurderte helsen til middels. 5 prosent karakteriserte helsen som dårlig/meget dårlig.
47% responderte på at hunden har hatt «problemer med hud/pels/øre». Det er registrert flest hunder med kløe/hudirritasjon og noen hunder med «våteksem».
For anmerkninger på tenner er det «manglende premolarer» og «melketenner som ikke felles som valp» som er hyppigst registrert i rasen.
8 av hundene (6,1%) oppgis med fordøyelsesproblemer.
17% av hundene har hatt tilfeller av blodig diare (de fleste bare en gang)
5 hunder oppgis med brokk, 3 navlebrokk, 2 lyskebrokk. 3 ble operert.
Bare 1 eier oppgir at hunden har hatt symptomer på hjertesykdom.
Ca 12% av eierne (16 stykk) rapporterte om generelle symptomer fra luftveiene på hundene. Få spesifikke symptomer er registrert.
Kennelhoste (10 hunder) er en av de vanligste rapporterte andre enkeltårsakene.
7,6% oppgir at hunden puster «lett med noen bilyder», mens 5,3% antyder at hunden puster «noe anstrengt av og til», 3% kan puste tungt også når den er i ro.
2 hunder er operert for trang neseåpning, 1 knyttet til lang bløt gane.
Øyesykdommer er rapportert hos 48 hunder (36%).Rennende øyne og problemer med øyelokk er vanligst rapportert.
De fleste eiere oppgir at de oppfatter at hundene har normalt syn (84,0%), men 19 eiere (14,3%) mener at synet er litt nedsatt. 2 eiere mener hunden ser dårlig.
For 41 hunder (~19%) oppgis det problemer i ledd/muskel skjelett.

o 23 oppgies med korsbåndskade

o 20 oppgis med artrose.

o Mange hunder oppgis med halthet i forbein/bakbein

70 av hundene (52,6%) i undersøkelsen er HD røntget. Forekomsten av høyere grader av HD er høy (22%).
61 av hundene (~46%) i undersøkelsen er AD røntget. Forekomsten av høyere grader av AD er høy (28%).
Forhudskatarr (15av 50 hannhunder;~30%) er hyppigste anmerkning på

reproduksjonsorganer hos hannhunder. De feste har et relativt lite problem.

Hos tisper er livmorbetennelse (9 hunder/~31% av tispene) hyppigste anmerkning.
Det er rapportert 5 tilfeller av keisersnitt (~10% av fødslene).
Det er rapportert 15 tilfeller av urinveisinfeksjon, noen har hatt det flere ganger; Det er rapportert 3 tilfeller av hormonelle sykdommer.
3 eiere (2,3%) oppgir at hunden har hatt kuler/kreftsykdom.
Det er registreringer på dødsårsaker på 17 hunder. Ledd skjelett er hyppigst nevnt som medvirkende årsak hos disse.

Atferd

93% svarte at de er godt eller meget godt fornøyd med hundens generelle atferd,6% er middels fornøyd, mens 2% vurderer den til dårlig.
89% oppfatter hundene som glade (riktig/meget riktig), 85% som trygge, og 61% som tøffe.
~23% karakteriseres som engstelige i noen situasjoner (riktig/meget riktig), 7% oppgis som

«pysete» («ganske riktig/meget riktig»). 8% av eierne synes hunden bjeffer i meste laget.

Ca 3% av hunden kan vise aggressive signaler (“ofte-svært ofte») mot andre hunder av

samme kjønn når de går i bånd, og nesten ingen når de er løse.

Den rapporterte frekvensen av knurring på voksne fremmede er ca 4,6%.
2,6% viser tegn til aggresjon hvis fremmede forsøker å klappe hunden.
5,4% av hundene ser ut til å ha relativt sterk/meget sterk angst for høye smell/skudd, mens

9,1% har sterk eller meget sterk angst for fyrverkeri.

7,6% er redd for støyende objekter
12% av hundene har sterk angst for å være alene hjemme (sterkt/meget sterkt)
Rundt 3,3% av hundene bjeffer ofte på fremmede voksne
Ca 40% har en tendens til å bjeffe på dørklokken.
~18% bjeffer ofte eller svært ofte når noen går forbi hus/hage.
Ellers viser 35% “sterk eller meget sterk” trang til å løpe etter vilt, mens 59% vil gjerne løpe

etter katter.

5,5% av hundene har sterk/meget sterk bærelyst.
Ca 12% av hundene viser tendens til ulike repeterende “aktiviteter”, hyppigst oppgitt er tendens til å slikke på forbein.